Ola og Kjetil har nå fått selskap av to karer fra Asker, nemlig Esben Evensen og Rolf Frog. Sammen setter vi oss nå fåre å bestige Nevado Copa,
på papiret en av de enklere 6000-metere i Cordillera Blanca. De fleste guidebøker opererer med en alpin gradering på PD for dette fjellet.
Esben og Rolf drar mot Copa basecamp. Ola og Kjetil avventer Olas sykdom i Huaraz i den tro at de kan dra dagen etter og møte Esben og Rolf i basecamp. En tiltagende forkjølse hos Kjetil gjør imidlertid at det mest sannsynlige nå er avreise den 26. Esben og Rolf når "Low Camp" (3550 moh.) samme kveld.
Esben og Rolf opplever at primusen deres svikter. Esben går ned igjen og møter Ola og Kjetil i Huaraz. De har tatt nok en hviledag for å forsøke å lege Kjetils forkjølelse. Sammen bestemmer vi oss for å dra opp i fjellet dagen etter.
Vi tar en collectivo taxi (opptil 22 personer i en Hiace!) til Marcara. Vi får en taxisjåfør til å kjøre oss oppover på noen krøtterstier til det er stopp på ca 3100 m. Oppover får vi følge en noen søte lokale jenter og dyreflokken deres. Men
de var ikke så uskyldige som vi trodde, Kjetil oppdager seinere at de har nappet
fleecejakka av sekken hans - han trodde bare de ville leke med ham. Da
blei Kjetil litt trist, han var jo så godtroende overfor barna
. På vei
ned er vi avvisende på grensen til det uhøflige overfor de lokale barna.
Men en skal ikke stole på noen her, selv ikke søte småjenter. Vi møter
Rolf som passer telt og utstyr i "Low Camp". Ola og Kjetil har
mesteparten av utstyret i Base Camp. Rolf og Esben hiver 25 kg hver på ryggen
og sliter seg oppover 1000 høydemetere. Blytungt i høyden og Esben venter
bare på en smell med høydesyke men det går bra - Diamox virker. Kjetil
og Ola har satt seg fore å klare seg uten Diamox
. Basecamp
ligger mellom noen morener på ca 4550 m, ferdig synfart av Kjetil! Vi ser
opp mot Nevado Copa 6188 m, som ligger i den sørlige delen av Perus
høyeste fjellområde Cord. Blanca. På vei opp god utsikt til Huascaran, et
av de høyeste fjellene i Andes og et vanvittig mektig massiv.
Det blir diskutert flere alternativer for den videre framdriftsplan, men vi finner det lurest å flytte utstyr til High Camp (5200) i to omganger. Det går to ruter opp dit, vi velger en fin snø/isrenne på vei opp, som er et hakk vanskeligere enn normalveien i en grufsete grus/isrenne, som vi
tar på vei ned. Snørenna har et par partier med is, opp til 45 grader (AD), så vi sikrer noe, både isskruer og snøbolter.
Vel oppe møter vi en kraftig vind så det blir en kort rast før vi gjemmer utstyret under noen steiner.
Ganske vindfullt i basecamp og vi tar en hviledag for å avvente vær og
pleie helsa (et par av oss er forkjølet). Men basecampen er et fint sted å
være og kortstokken kommer godt med. Og Real´en er dagens kulinariske høydepunkt . Breen kalver og sender stadig
drønnende isras nedover fjellsida.
Det er på tide å komme seg opp i høyden igjen. Vi velger denne gangen grusrenna pa vei oppover. Tar med oss Helsport Svalbard 3 til High Camp og etablerer oss på breen. I og med at vi frykter sterk vind, og det er knallhard is og snø vi ligger på, sikrer vi teltet med isskruer og snøbolter.
Det er
trangt med fire svette "amigos" i et tremannstelt, men vi får noen timer på
øyet. Kosten består av havre/frokostblanding til frokost. Lunsj
blåbærsuppe/kjeks/sjokolade. Middag er Real turmat medbrakt fra Norge,
enkelt og veldig godt på tur.
Værsjekk kl 02.30 men det har blåst opp og snør. Dette er ingen toppdag og vi må vente til neste dag. Det blåser til dels kraftig og vi er glade for at vi har bardunert teltet med isskruer og snøbolter...Det blir en påkjenning å sitte fire stykker en hel dag i et tremannstelt ( som nok er best egna for to) så Ola, Kjetil og Esben tar en liten tur oppover ruta for å få litt frisk luft. Vi kommer til cirka 5450 meter før vi snur. Vel nede igjen opplever Ola og Kjetil dagens høydepunkt: de finner vann! Hakking i en frossa dam medfører til slutt at vann pipler opp. Dette betyr spart tid og fyring i og med at å smelte vann til fire personer er en tidkrevende (og bensinkrevende) øvelse. Været letter utover kvelden og vi er optimistiske i det vi legger oss
Ola har problemer med å sove, er det høyden eller er han rett og slett spent? Uansett, han ligger våken fra 0000 og utover, klar til hoppe ut av posen for å ta fatt på fyringsoppgaven. Kl 0140 orker han ikke mer, og setter igang med å fyre primus. Vann skal smeltes og termoser fylles. Vindstille og stjerneklart, vi er avgårde litt før kl 05.00. Klar himmel betyr kalde netter, 10-12 minusgrader og vi får endelig bruk for de varme soveposene våre. Ingen av oss har stålkontroll på ruta, men vi synes
sørryggen ser ok ut og prøver den. Copa er et kjempe bremassiv med
vanvittige sprekkområder som må omgås. Det går greit og vi kommer ut på eggen via en opptil 50 graders bratt snøbakke.
Vi trodde toppen var nær, men dengang ei- høydemåleren viser kun 5750 m.
Videre finner vi toppeggen, men de siste dagers ustabile vær har lagt
igjen mye snø her oppe. Førstemann i taulaget må tråkke i skare som
akkurat ikke holder og så synker man til knes i snø! Vi må ta pauser i
den tynne lufta og her har Kjetil satt seg rett ned i snøen, så sliten
blir man av å tråkke i djup snø i høyden
. Over 6000 m er det under halvparten av oksygentrykket ved
havnivå og vi sliter. Tåka kommer og vi ser ingenting der oppe. Kreftene
er slutt og tida for lengst brukt opp. Vi må snu på 6020 m iflg
høydemåleren (6050 m iflg kartsjef Kjernsmo) på en fortopp på eggen som
vi kaller "vesle" Copa.
Så nær, men både tid og krefter er brukt opp. Med klarvær og mindre snø hadde vi nok klart det. Vi må svelge skuffelsen,
men alle er fornøyd med å ha vært over 6000 m, en barriere for oss alle.
En meget sliten gjeng tråker nedover. Vi passerer igjen det bratte snøfeltet, og vi sikrer med snøbolt.
Rolf og Esben går helt til basecamp
mens Ola og Kjetil tar natta i high camp.
Dagen har tatt på, Kjetil og Ola slokner kl. 1830 og sover så godt som 12 timer!
Ola og Kjetil kommer ned til Rolf og Esben kl 09. Vi rister is av utstyret og tørker det i sola. Søppel brennes ved hjelp av av Molotov cocktails (Realposer med bensin). Vi ankommer Huaraz om kvelden og får plass på vårt stamsted i Sucre 1044. Kun 10 soles (20 kr) pr natt med varmt vann, det beste vi har hatt på ferien. Vertskapet snakker ikke et kløyva ord engelsk, men vi klarer oss likevel med et minimum av spansk. Det blir "feiret" med Cusquena øl og appelsinjuice. Vi føler tross alt at vi har noe å feire, det å nå 6000 meter under de forhold Copa nå hadde var en seier. Vi hadde ingen spor å tråkke i, det er lite sannsynlig at folk hadde vært på toppen på ei uke pga av de vanskelige forholdene.