Vi skriver 24. juli og vi har enda ikke kommet oss på ett skikkelig fjell. Kjetil dro 22. sammen med to østerrikere til Ishinka-dalen, men lyktes ikke med bestigningen av Ishinka (se eget reisebrev).
Grunnen til at vi fortsatt befinner oss i Huaraz er Olas sykdom. En lengre medisinsk utgreining er nødvending. Ved hjelp av totalt fire leger, to peruanske, samt dr. Esben Evensen og dr. Rolf Frog, våre venner som har ankommet fra Lima, har vi nå klart å få en rimelig god oversikt over sykdomsbildet. Da vi dro ned fra Base Camp 19. juli bar det som tidligere nevnt rett til lege. Det som først ble antatt å være en betennelse i luftrøret viser seg nå mest sannsynlig å være bronkitt. Sykdomsbildet ble komplisert av Ola fikk kraftig diare dagen etter at han gikk til lege første gang. Dagen etter (21.) var situasjonen så dårlig at vi fikk en ny lege til å komme å see han. Legen konstaterte mageinfeksjon. Nå ble Ola satt på en ny type antibiotika, Ciproxin. De siste par dager har diaren blitt borte, og almenntilstanden er også blitt bedre. Men det er fortsatt piping i brystet, og han hoster opp en del gult slim, så bronkitten er ikke ute av kroppen. Legen har sagt at Ola tidligst kan gå opp i fjellet den 25. Antibiotika skal han ta i tre-fire dager til.
Esben og Rolf drar i dag opp mot Copa Base Camp. De kommer til å bruke to dager opp. Ola har vurdert flere alternativer, blant annet å reise hjem til Norge. Men mengden av bagasje som vi har (blant annet mye mat) gjør at det er et komplisert prosjekt. Av den grunn har han bestemt seg får å bli i Huaraz, og gjøre ett forsøk på å komme seg opp i fjellet igjen. Den 25. drar vi dermed opp til Copa Base Camp og møter Esben og Rolf der. Siden vi har det meste av bagasjen der opp, kan vi gå opp på en dag.
Vi kan bare håpe at uflaksen snur og at vi denne gangen kan få gjørt et seriøst forsøk på det vi har kommet til Peru for å gjøre : klatre.